LÆREPLAN I TEKSTILDUODJIFAGET

VG3 / OPPLÆRING I BEDRIFT

                               

Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 6-4 andre ledd. Betegnelse på sluttkompetanse fastsatt 27. april 2011.

 

Gjelder fra 1. september 2010.

 

 

Formål

 

Tekstilduodjifaget er et identitetsskapende fag og det har en kulturbærende funksjon. Som urfolk har samene skapt sine klær, bruksting og prydting av materialer fra naturen og utviklet et håndverk. Faget skal bidra til å ivareta og videreføre samiske verdier, tradisjoner, kunnskaper og ferdigheter. Faget skal medvirke til å fylle samfunnets behov for verdiskapning gjennom utvikling av tekstilduodji som en samisk håndverks- og kulturtradisjon og et område for næring. Videre skal faget ivareta samfunnets behov for kvalifiserte duodjihåndverkere. Faget skal også ivareta samfunnets behov for produksjon, reparasjon og vedlikehold av samiske kofter med tilbehør, lavvuduk og andre tradisjonelle tekstile bruksting, dekor av tekstil til duodjiprodukter som er laget av andre materialer enn tekstil og utvikling av nye produkter, design og mote i et urfolksperspektiv.

 

Opplæringen skal bidra til å utvikle den enkeltes ferdigheter i praktisk arbeid med ulike materialer og teknikker i tekstilduodjifaget, og ferdigheter knyttet til arbeid med form og farge. Opplæringen skal utvikle kompetanse om og ferdigheter i produksjon av tekstile duodjiprodukter fra egen region på tvers av landegrensene, og kompetanse om tekstile duodjiprodukter fra andre regioner. Entreprenørskap er et sentralt element i faget og skal bidra til kunnskaper og ferdigheter om forretningsutvikling og nyskapingsprosesser. Opplæringen skal videre bidra til å utvikle forståelse for økonomi og forhold mellom produksjon og marked og utvikle kompetanse i kundebehandling.

 

Opplæringen skal legge vekt på praktisk arbeid og bruk av fagspråk og regional samisk duodjiterminologi. Videre skal opplæringen legge til rette for selvstendig og planmessig arbeid, kreativitet, kritisk refleksjon og etiske og estetiske problemstillinger.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er tekstilduojár.

 

 

Struktur

 

Tekstilduodjifaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

 

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn

Hovedområder

 

Vg3 / opplæring i bedrift

 

 

   Produksjon og

   tradisjon

 

 Design og produktutvikling

 

Næring, økonomi og

marked

 

Beskrivelse av hovedområdene

 

Produksjon og tradisjon

Hovedområdet omfatter produksjon av tradisjonelle kofter med tilbehør fra egen region på tvers av landegrensene, samt prøving og tilpassing av målsydde kofter. Videre omfatter hovedområdet kunnskap om tradisjonelle kofter fra andre regioner. Produksjon av bruksting fra egen region, kunnskap om produktenes historie og kunnskap om bruksting fra andre regioner hører også til hovedområdet. Hovedområdet omfatter bruk av ulike søm-, monterings-, presse- og frynseteknikker. Videre omfatter hovedområdet bruk av tekstile materialer, former og farger. Helse, miljø og sikkerhet inngår også i hovedområdet.

 

Design og produktutvikling

Hovedområdet omfatter arbeid med ideer, tegninger og grunnmønstre til nye produkter. Hovedområdet omfatter også bruk av historisk materiale i arbeid med design og produktutvikling.

Videre omfatter hovedområdet bruk av digitale verktøy.

 

Næring, økonomi og marked

Hovedområdet omfatter økonomi og forretningsutvikling, beregning av kostnader, pris og lønnsomhet. Videre omfatter hovedområdet markedsføring, salg og kundebehandling. Kunnskap om duodjibransjens organiseringer inngår også i hovedområdet.

 

 

Grunnleggende ferdigheter

 

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I tekstilduodjifaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

 

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i tekstilduodjifaget innebærer å uttrykke seg visuelt og verbalt om produkter og tjenester, materialer, design, kvalitet, arbeidsprosesser og -redskaper, historiske kilder, estetikk og etikk. Det innebærer videre å bruke fagspråk og regional samisk duodjiteminologi i kommunikasjon med kunder, kolleger, leverandører, tradisjonsbærere og andre samarbeidspartnere. Det innebærer også å dokumentere og vurdere eget arbeid.

 

Å kunne lese i tekstilduodjifaget innebærer å forstå og bruke faglitteratur, arbeidstegninger, skisser, mønstre og beskrivelser med tegn, ornamenter og symboler i urfolks håndverk og kulturuttrykk.

 

Å kunne regne i tekstilduodjifaget innebærer å ta mål, konstruere mønstre og beregne størrelse, materialmengde og -kostnad, tidsbruk og pris.

 

Å kunne bruke digitale verktøy i tekstilduodjifaget innebærer å innhente og formidle informasjon og eksperimentere med form, farger og komposisjoner. Det innebærer også å bruke teknologi i kommunikasjon med kunder og samarbeidspartnere, i arbeid med produkter, produktutvikling og design, i arbeid med økonomi og markedsføring og i presentasjon av egne håndverksprodukter og tjenester. Dessuten innebærer det å delta i faglige nettverk.

 

 

Kompetansemål

 

Etter Vg3
 
Produksjon og tradisjon 

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

 

 

Design og produktutvikling

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

·         tolke og nyttiggjøre seg av trender og moter

 

Næring, økonomi og marked

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

·         innhente opplysninger om offentlig lov og regelverk og drøfte ulike selskapsformer for en virksomhet

·         ta i bruk metoder for innhenting og analyse av markedsdata og bruke dataen i markedsføring og salg  

·         kommunisere med kunder ved klager og reklamasjoner

·         gjøre rede for bransjens organisering i Sápmi og i Norge

 

 

 

Vurdering

Vg3 tekstilduodjifaget

 

Bestemmelser for sluttvurdering:

 

Hovedområder

Ordning

 

Produksjon og tradisjon

Design og produktutvikling

Næring, økonomi og marked

 

 

 

Alle skal opp til fagprøven som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på åtte (8) virkedager. 

 

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.